DIS-Norge
 
  English Norsk  

Fogderegnskaper i Kristiansund

 

 
I Kristiansund så vi på fogderegnskaper på møtet i september. Der viste Tore Kristiansen eksempler fra fogderegnskap og hvor mye vi kan finne i dem som kan være oss slektsforskere til hjelp.
 
Digitalarkivet kom ut med fogderegnskapene for hele landet fram til 1695 midt i september, og dette var da også temaet på møtet i Kristiansund onsdag 26. september. Vi gikk litt gjennom hvilke oppgaver fogden hadde, og så deretter på et fogderegnskap fra Nordmøre. Fogderegnskapene er en kilde som dekker en periode der det kanskje ikke er kirkebøker, skifteprotokoller eller andre lett tilgjengelige kilder, og er et fint tilskudd for oss slektsforskere. Spesielt de eldste fogderegnskapene som Digitalarkivet nå har skannet, gir oss kildetilgang til perioder der vi kanskje mangler andre kilder. 
 
Fogderegnskapene er materiale som fogden sendte fra seg til revisjon, og det er virkelig bare et regnskap. Men i vedleggene er det masse materiale som interesserer oss slektsforskere. Bl.a. flere skattelister. F.eks.  matrikkelen som forteller hvert år hvem som var brukere på gardene. Mye personlig informasjon kan finnes i  førstebyksel som her for Nordmøre 1695 sorterer etter dato dem som har byksla krongods dette året. 
 
husmanns-, håndverker- og strandsitterskatten finner vi en oversikt over dem som bl.a. bodde på fiskeværene Grip, Odden, Brattvær og Veien (Nordmøre hadde mange store fiskevær) og på ladestedet Lille-Fosen samt en del andre husmenn og handverkere i fogderiet.
 
Sikt- og sakefallregnskap er en annen god kilde til personopplysninger. Bøteregnskap ville vi nok kalt det i dag. På Smøla  på fiskeværet Odden var det en Halstein Johansen som hadde blitt dømt for leiermål med sitt søskenbarn, og det mens kona var i live! Selve rettssaken finnes nok igjen i tingboka, mens det i fogderegnskapet finnes bøtene og det som staten (kongen) skulle ha av dette lovbruddet. På denne saken står det også i margen at det har blitt gjort et tingsvitne, og det finnes noen sider bak. Fogden måtte ha vedlegg for alle sine utgifter og manglende inntekter, og i dette tilfellet måtte tinget i Smøla tinglag stadfeste at misdederen ikke hadde noe å betale med. Det er stadfestet av tinget og de 8 lagrettesmennene som har satt seglene sine under på  tingsvitnet. Akkurat i dette tilfellet på Odden, svarte tingmennene at de troe naar hans Skyld er betalt; Eier han iche mere end  1 liden baad og sidt Fischesnøre, og det tok de ikke. Nederst på sida har amtmann Iver von Ahnen forklart overfor revisorene i København hvorfor de ikke tok båten og fiskesnøret til inntekt for kongen: denne Mand er een fattig husmand, boer udj et Fiskevær, men hans baad og snøre hannem frataget, taget brødet med.
 
Forklaringa er at hvis de tok levebrødet fra ham, måtte naboer og de andre i tinglaget støtte familien økonomisk (sosialstøtte i moderne forstand), og det ville de unngå for å spare seg sjøl for ekstra utgifter. Det ville også bety at han ikke kunne betale skatter til kongen framover, siden han ikke fikk inntekt. Det var derfor bedre for alle parter at han fikk beholde båten og fiskesnøret sitt, slik at han kunne brødfø egen familie og fortsatt kunne være i stand til å betale kongens skatter.
 
Det er mye snadder å finne i fogderegnskapene, og de kan anbefales.
 
Dagen før møtet la Digitalarkivet ut på nettet Ekstraskatten 1762. Siden de er en del av fogderegnskapene, kikket vi også litt på dem.
 
Klokka 1930 var det tid for kaffe/te og kjeks, og resten av møtet brukte vi på å hjelpe hverandre i å lete. Det var et flott møte der vi fikk sett på litt av hvert som er av interesse for oss slektsforskere.
 
Tore